Skrevet av: Adele Leyha©️
Copyright: Adele Leyha©️
Fra tid til annen kommer det dyr igjennom på besøk. Noen er sterke og flotte sjeler, som virkelig kan å løfte energien opp. Har opp igjennom tidene hatt noen virkelig flotte dyresjeler på besøk når jeg har gjort offentlige medium demonstrasjoner.
Jeg driver som dere vet med tegning av åndeverden, og på noen av mine mediumdemonstrasjoner har det kommet dyr på besøk gjennom til sine. Og noen har av og til latt seg tegne. Men her en dag skjedde det noe helt annet forunderlig.
Jeg var og holdt en av mine mange mediumdemonstrasjoner, men denne kvelden hadde virkelig teamet mitt som jeg jobber med på den andre siden valgt å gjøre sin egen dans. Og her er historien om som skjedde.
Jeg hadde kanalisert og tegnet 2-3 avdøde og var godt igang med mediumdemonstrasjonen min, da en hund plutselig kom sterkt inn å ville være med. Jeg avskriver som regel ingen. Lar de som skal komme, komme igjennom på besøk, og forsøker å beskrive de etter beste evne, selv om at jeg noen ganger føler jeg må gå ut av komfort sonen min på fordi jeg ikke aner hva som kommer, hva de i teamet nå har lagt opp til, men jeg vet og stoler på at det som kommer må jeg bare stole på, selv om det plutselig kommer en ny vri fra deres side.
Så jeg beskriver denne brune hundens utseende, og sier samtidig høyt at jeg ikke vil prøve meg på å tegne den. Jeg beskriver lynnet eller sinnelaget til hunden, hva den elsket å leke med, og jeg får sågar inn at navnet på hunden slutter på bokstaven «a», og at det er et tostavelses navn. Jeg spør etter hvem i salen som kjente en sånn hund, samt at jeg forteller at eier til hunden ikke sitter i salen, men at den personen som hunden vil til, kjenner eieren, og har passet bikkja og gått turer med den når den levde.
Jeg har med flere i salen som nikker gjenkjennende at de har kjent og passet en sånn apporterende glad hund. Jeg blir derfor litt stuss, for mer informasjon fra hunden får jeg ikke, og det var absolutt ikke sånn som jeg vanligvis pleier å få, ingen dialog, bare teamet som vil ha meg igang med å tegne portrett.
Jeg går igang med å tegne, og forteller informasjonen jeg får av teamet om mannen jeg tegner. Jeg forteller om livet hans i ulike aldre, men samtidig opplevdr jeg at det er noe veldig annerledes her med både energi og healing. Vanligvis fosser det masse healing energi ut av bildene jeg lager. Men det her var det jeg vil kalle for «flatt» for energi. Ikke noe kommer ut. Det er liksom helt «tomt» eller «dødt» for energi. Tenk deg nærmest et flatt batteri… Og jeg stusser igjen på hva det er som foregår, for det pleier ikke være slik på mine medium demonstrasjoner. Så jeg ser nøye utover salen, og forteller at det pleier vanligvis ikke være slik som jeg opplever det på scenen nå, men jeg ber de likevel ta en god titt på tegningen og si fra hvis de kan gjenkjenne personen ifra tegningen.
De fire foregående som har sagt ja til en brun hund som de har passet sitter nå og rister fysisk på hodet og sier nei… De gjenkjenner ikke personen på tegningen. Den 5.personen derimot, sitter med store forskrekkende øyne og åpen munn, men klarer ikke helt å si noen ting. Så jeg må peke og spørre forsiktig, «enn du da, kan du skjønne hvem personen på tegningen er?» Hun virker litt satt ut, litt bleik, og det tar litt tid før det kommer en lyd fra den halvåpne munnen. Virker som hun ikke tror helt det hun ser. «Ja, det er eieren til hunden!» «Alt du har sagt om han på tegningen stemmer!» Og jeg snur meg mot tegningen da hun fortsetter å si: «Bare at han lever!» I samme øyeblikk hopper guiden hennes fram fra bak lerretet der jeg står og tegner. En guide som flirer klovnete og syns dette er rasende festlig. Ekte klovnehumor. En guide som elsker å overraske og tulle, tydeligvis. Og så fosser informasjonen fra denne lekne guiden.
Vi måtte da skjønne at for å plassere hunden riktig måtte vi tegne eier selv om eier lever. Hunden var oppriktig bekymret for sin eier, som har en del problemer, og hun i salen er den av menneskene som kjenner personen best, og som virkelig har stått på for å hjelpe vedkommende i vanskelige situasjoner, og som eier stoler fullt og fast på. Videre sa guiden hennes at det var viktig at hun fortsatte dette arbeidet med å støtte den tidligere hunde eieren. Hun måtte ikke gi opp det å hjelpe og støtte andre. Dette var viktige bekreftelser for damen å få, at arbeidet hennes betydde noe og var viktig. Og det var også viktig oppmerksomhet for hunden å gi og å få. Den hadde vært, og er fortsatt fra åndeverden, svært glad i sin eier, og ønsket å bistå å hjelpe.
Jeg må jo bare ta av meg hatten for enn sånn opplevelse. Det var en mektig imponerende. Samt humoristisk, salen så jo på meg at jeg ble like overrasket som hun i salen, og de lo hjertelig av at åndeverden kunne finne på noe så artig som selv ikke jeg som medium kunne vite om på forhånd.
Det ble fortsettelsen på en veldig bra kveld. Og svært så tankevekkende både for meg selv og de i salen. Noe sånt hadde jo aldri skjedd meg før. At dyret fikk tegnet sin eier som lever, for å være sikker på å nå frem til rett mann, selv om eier ikke var tilstede i salen! Hvilket bevis og ny måte å komme igjennom på! Og for en kreativ artig klovne-guide som sto i kulissene og jobbet oss framover med dette. Verden er full av positive overraskelser. Særlig hvis man tillater noe nytt å komme inn. Jeg lærte forskjellen energetisk, og det var en viktig veiledning for meg å ta og føle på, at når det ikke er guide eller avdød i tegning, men derimot noen som lever, så blir energien «flatt» og nærmest lik null hva healing gjelder. Interessant opplevelse dette her. Nå har dyrene vist flere måter å nå igjennom på via mine kanslser.
Jeg slutter nok aldri å la meg forundre over åndeverden. Og jeg lærer stadig noe nytt av dem, fordi jeg tillater det. Og fordi jeg syns det er interessant å stadig skru mediumskapet mitt til nye høyder. Ha en vakker dag der du er. Gi aldri opp. Klem.
Med vennlig hilsen ©️Adele Leyha
Http://aandekommunikasjon.com
Så husk nå på at dyresjeler lever videre, de også, etter at de har dødd.
