En gang for noen år siden, i forbindelse med jobben, skulle jeg kjøre bil fra Bjørvika til Storo. Jeg hadde svært dårlig tid, og det var masse omkjøringer og enveiskjørte gater i Oslo, og uerfaren bilist i Oslo-gryta, visste jeg ikke riktig hvor jeg skulle kjøre for å komme fram. I den perioden støttet jeg meg veldig på en av hjelperne, som var flink til å lose meg på retninger så jeg alltid fant fram. Men akkurat denne dagen, som jeg ba han finne veien, tok han omveier, til andre steder, for han syns jeg stresset for mye, og han ville heller at vi bare skulle kjøre tur for å se oss omkring og roe oss ned. Og akkurat der tok det litt tid før jeg skjønte hva han holdt på med, men når jeg innså det og spurte og fikk svar bekreftet, ble jeg sånn passe irritert. Ikke alltid deres hjelp passer med min verden! Og verdens mest uskyldige hjelper som svarte på spørsmålet jeg stilte, i hans verden var det hele kun velment, han ville hjelpe meg å roe meg ned, for han syns jeg trengte mer å ha det hyggelig å slappe av, så han ville heller at vi skulle se oss omkring og prate litt sammen. Det kjentes ut som en test. Og det var fryktelig irriterende, jeg hadde dårlig tid, det her var faktisk noe å bli frustrert av. Selv om det var godt ment fra hjelperens side, så trigget det min frustrasjon! Jeg var ikke helt på nett med dem den dagen!
Hjelperne kan være knall flinke også. Bare for å ta et annet eksempel med det å lose og finne fram, så det blir litt balanse i historien. Jeg befant meg en gang i Paris sammen med en venn, og vi hadde trasket rundt hele dagen for å se på ting, og til slutt mistet retningen på hvor vi skulle gå for å komme tilbake til hotellet. Vi ante ikke hvor vi var, og det hadde blitt mørkt ute. Ikke morsomt å vandre rundt gatelangs i ukjente Paris når det var mørkt ute. Trøtte og slitne var vi også, og ikke en taxi å se. Da koblet jeg opp til hjelperne, «Hallo, kan dere vise oss raskeste vei tilbake til hotellet?» Min kamerat trodde det hadde klikka for meg når jeg pekte og sa at hjelperen hadde sagt at vi må gå slik og slik. Min kamerat trodde ikke på hjelpere. Og han var overbevist over at vi skulle gå stikk motsatt vei. Vi ble enig om å prøve «min vei» først, og noe motvillig gikk han med på å gå den ruta jeg sa veien var. Og vet du, den gikk direkte rett til hotellet! Full treff. Min kamerat ble overrasket og noe rar i maska da veien viste seg å være riktig…. Jeg ble bare glad, veldig glad, for jeg hadde jo involvert veldig hjelperne på forhånd om at jeg skulle til Paris, og både de og jeg hadde vært veldig engasjert og ivrige noen kvelder før vi dro. Selv det å finne fram på den store flyplassen utenfor Paris gikk greit med hjelper teamet. Et par av dem hadde jo tråkka opp «løypa» på forhånd!
med beste hilsen
©️Adele Leyha
Healer & Medium
Besøk gjerne min internett side : http://aandekommunikasjon.com
