Skrevet av: Adele Leyha©️
Copyright: Adele Leyha©️

Jeg våknet en morgen med et fremmed besøk fra åndeverden, det var en gammel dame, og hun fortalte og viste meg bilder av en 9-10 år gammel gutt som hun var så bekymret for.

Jeg fikk senere en SMS på telefon fra den levende gutten som i sin desperate frustrasjon over å ha mistet bestemoren sin, hadde funnet frem til meg over internett. Han ville gjerne møte meg for å samtale med den døde bestemoren sin, og lurte på om jeg kunne møte han i hjemme på et lite sted midt i Finnmark hvor han bodde. Jeg sa: «hvem skal betale billettene med tog fly og buss fram og tilbake Drammen – Finnmark»? Det var fra min side et forsøk på å få han til å skjønne at det var mer her enn han hadde tenkt på…at dette rett og slett ikke lot seg gjennomføre….

Man tenker jo at barn kan være litt naive og impulsive uten å tenke over alle praktiske detaljer. Samt at hvor var samtykket fra foreldrene hans? Jeg gir aldri readinger til folk under 18 år. (Samtidig visste jo jeg at foreldrene hans ikke kom til å bekrefte dette han ønsket)..

Han svarte på SMS at jeg skulle få alt han hadde bare jeg kom og fikk bestemoren hans tilbake.
Han spurte sågar om jeg kunne heale henne tilbake i dette livet. Et mirakel som aldri har inntruffet etter hva jeg vet og forstår med den åndelige verden. Det er ikke mulig å få en død tilbake i sin døde kropp når denne først har forlatt kroppen sin. Men det vet nødvendigvis ikke et barn…

Barn kan virkelig ønske seg mirakler uten problemer, en virkelig barnslig naivitet uten forankring i en virkelig verden. Hvor vil jeg så hen med dette å beskrive en trøstesløs liten gutt til dere?

Vel… Jeg skulle ønske at de voksne inkluderte barn mye mer i å snakke om sorgen i livet når noen dør og går bort.

En ting er å ikke glemme hverandre, men for all del, ikke overlat barna til seg selv, der ute, selv om man er i sorg som voksen. Husk at barna kan være ekstra sensitive og er derfor absolutt ikke sorgløse de heller. Sitt ned og fortell barna om hvordan man håndterer og takler livet videre uten en bestemamma /bestemor.

Gi barna ekstra tid og oppmerksomhet, selv om du som voksen er bedrøvet og i sorg over tapet av din forelder. Fortell hvorfor du er lei deg og hva du ser for deg at dere kan gjøre for å huske de gode opplevelsene og minnene.

Fokuser på hva bestemor ville ha likt eller satt pris på i en sådan stund, og tenk på at kjærligheten for alltid kan bæres med seg videre i hjertet og tankene. En bestemor i åndeverden er bare en tanke unna… ❤️

Denne gutten prøvde bare så desperat å ordne opp, hvis han fikk tilbake bestemoren som han var så glad i, ville alle være blide og bli glade igjen, inkludert hans mamma og hennes nye mann.

Det er ikke lett for våre barn å vokse opp i våre dager. Mange er mye overlatt til seg selv.
Og i en tid preget av uro og sorg og skuffelser er ikke dette det aller beste.

Finnes det en oppskrift på livet? Nei, det vet vi at det ikke gjør… Og alt handler vel ugrunnet om hvordan du takler livet i beste mening, hvordan du håndterer å være her, i oppturer som i nedturer, gode eller dårlige dager.

Vi kan ikke unngå å snakke om de vanskelige dagene. Vi vil helst alt i beste mening og at det skal bare være gode dager. En lang fin ferie. Hva lærer vi av det som er godt? Og setter vi god nok pris på det?

Alt som skjer deg her på jorden må du erfare selv først og fremst. Og du kan få mange gode råd på veien.

I forbindelse med et dødsfall så tror jeg nok de voksne har nok med takle egen sorg, og således ikke alltid ser og tenker på ivareta barna i tiden rett etterpå. Det gir dem ingen styrke. Barna lever i en tid med tilgang til internett, og surfer og finner sånne som meg som kan snakke med de døde. Jeg kan dessverre ikke hjelpe dem, det vites her at det må bli foreldrene som må støtte barna og vise dem mer omsorg , hjelpe dem videre i å vokse på denne veien kalt livet. Jeg er streng på å ikke gi reading uten at en forelder er involvert så lenge det er barn. Fordi barn er barn, og ikke voksne. Barn forsøker å løse problemene til de trøstesløse voksne, som ikke ser, og det burde være de voksne som forsøker å løse problemer å gi trøst og styrke til barna, og ikke motsatt. Frustrende for åndeverden å se på dette også. De bekymrer seg lett for sine gjenlevende. En tung og vanskelig tid for alle å komme seg igjennom dette. Men det går heldigvis lettere etterhvert som tiden går og man har fått tingene mer på avstand….

Så; til det som iallfall er helt hundre prosent sikkert, det er at de døde kan ikke heales så de vender tilbake i de gamle kroppene sine. Men de kan som ånder komme på besøk, men aldri med sin fysiske kropp som de hadde når de levde. Så er den misforståelsen iallfall ryddet bort…

Til slutt; husk og være takknemlig for denne dag og alle de som du har kjær.

StyrkeKlem fra Adele

PS! Alle som vil ha time hos meg må være fylt 18 år.

©️Adele Leyha

Http://aandekommunikasjon.com