Dette er en kanalisering fra guider.
Noen tilfeller er slik at mennesker bare går på verktøy som lukker igjen døra til livet.
Som livet har for mange vanskelig oppgaver å bryne seg på, og tilforlatelig blir det synd på vedkommende menneske, som så gir opp, og som dør fordi utfordringene blir for vanskelig å møte i og med en kropp.
Men hvordan går det etterpå, får man eller blir det lettere i møte når man kommer over i en annen verden, eller det vi så fint kaller den andre dimensjon? Blir man kvitt alle problemene fra sin scene, eller er de fortsatt der?
Trist er det vel at det er uforløst problem. Det er kjipt å være der i åndeverden og se på muligheter man gikk helt glipp av her som menneske på moder jord.
Dette er der flere ånder som har uttalt etter at de døde og dro av sted til åndeverden, i de dødes svare strev.
De har utropt 20 murringer over tapet og sorgen på de slektninger og venner som lever videre her på jord disk planer. Menneskene altså. Det er ikke lett å være særlig åndelig i den andre verden og se på mange av de kraotiske problemene uten å se sjansene og mulighetene, som man kanskje forspilte og ikke så, eller hadde muligheten til å nå, de de var inkarnerte mennesker her.
Noen kaller det også forsøple et mulig mot. Id brikken med livet betyr å se etter sannsynligheter på å lette suksessfullt, til et annet utfall, man burde se på det å vinne ballen i mål her nede, som det så fint heter på fotballspråket. Om du skyter utenfor, om du taper, så kommer det alltid nye kamper, og man må se på mulighetene for å faktisk vinne å gå seirende ut av kampene. Men der er teamwork og lagspill. Man kan ikke klare spillet alene. Man er felles om å vinne målet. Man kan ikke alltid gå med nederlag, uten å ta opp dette sammen. Det er viktig å trene, bli gode sammen, og så man kan gå seirende. Hvorfor er dette så vanskelig? Hvorfor er det så at noen bare ser tapene og nederlagene og begynner å rote rundt i skuffen med døds tanker? Og det som er svart bare synker stadig dypere.
Som pårørende og venn må du da ta grep og varslet et støtteapparat og hjelpe program hvis du ser at en av dine sliter veldig mye med å la strikken gå for langt at det blir for mye svart og for mye håpløshet i mellom spillfasen hvor tapene kommer inn. Og som nærmeste venn bør du kanskje ta grep og bestille hastetime hos psykolog for å åpne opp til å få behandling til å se muligheter å slippe lyset fram igjen. Det er viktig å forstå at hjernen er satt sammen slik at det kan bli hulter til bulter, det kan skapes masse kaos, og det kan bli helt svart uten håp.
Og det er da også viktig at man kan strekke ut en hjelpende hånd selv om det er han som responderer kanskje ikke svarer til det. Og da må man tiltre psykiatrisk krisehjelp.
Og ofte vet ikke dem som er rammet hvor alvorlig det er fått med dem. Og derfor er det viktig at noen griper inn så det ikke blir en skjebnesvanger slette som vil prege livet til de som er igjen. Det er ikke mas som gjør at man kanskje kommer inn i en skjev forestilling på den andre siden med å observere tap og nederlag, og tanken på hvordan man kunne håndtert livet annerledes.
Jeg kan love deg at de sjelene som dette gjelder alt ønsket å komme tilbake å prøve å nå målet sitt på nytt, uten hinder og må avbryte reisen. De aller fleste ånder jeg har møtt angrer på den skjebnesvangre reisen av selvmord, og at de ikke ryddet opp i problemene mens de var her på jorden og hadde sjansen.
For de som lever på jorden med mentale helseproblemer handler det om å ta imot hjelpen som tilbys og gå i veilednings terapi og lære seg å kontrollere tankene sine, når de prøver å manipulere mørket i deg til å dra eller søke flukt et annet sted utenfor vår jordiske verden.
Ring mental helse hjelpe telefon 116 123 for å snakke med noen om livets utfordringer.
