Tenk deg om du var nyankommet i åndeverden. Du treffer mange av dine som du ikke har sett på lenge, og du har nok å bedrive tiden med å tapte ting å gjenoppta i etterlivet.
Samtidig er det noen på det jordiske planet som holder på å bli gal av lengsel og som er helt sprø etter deg. De klarer bare ikke slippe deg for alt i verden. Du har gitt dem din siste styrke mens du var her på jorden. Du føler deg fri til å gå videre å nå gjøre nye og mer energi givende ånde-ting i ånde-livet ditt sammen med andre hyggelige ånder du ikke har sett på lenge. Men så er der denne ene jordiske levende som holder på å drukne av sorg og lengsel etter bare å få høre nærmere fra deg. Selvsagt er du begeistret. Men samtidig glad og vill av ekstase for alt det mylderet av sjele venner som du har gjenopptatt kontakten med i etterlivet. Plutselig har du lyst å dele denne begeistringen. Der er jo tross alt noen flere i etterlivet enn deg, og noen flere sjeler har ventet og lengtet veldig på å kunne gi et lite livstegn fra seg i åndeverden. De har prøvd i årevis å nå sine slektninger i det jordiske livet for å formidle at de ikke har glemt dem.
Ville du ikke da som nykommer unne disse muligheten til det samme som deg når du først også har anledning? Tale via et medium til de levende. Dele denne opplevelsen med flere? Dette skulle på ingen måte hemme deg eller gi deg skyldfølelse av å være sammen med dine åndevenner. Tvert imot ønsker du å uttrykke at du har det bra, og hvorfor ikke gjøre dette nettopp med felles kjente ånder av den levende i jordiske planet?
For å signalisere hvem som fortsatt er glad i denne personen etter det materielle jordiske livet?! For du er jo ikke den eneste…
Og ville du som ånd gått alene i lengsel i åndeverden fordi vedkommende som lever videre i på jorden føler seg ensom og svak og mer levende enn død og knust av sorg? Ville du ikke da lurt på hvor lenge denne skal holde på med dette mørke triste? Ville du ikke tatt med deg mange i åndeverden for at den levende skal fokusere litt annerledes? De andre åndene kan også være med for å støtte og oppmuntre.
Ville du ikke bli trøtt og lei deg hvis du som ånd skulle bli manet til å bare være sammen med den triste og sorgtunge levende?
Når du tenker på at du nå er fri fra kroppen til å være sammen med de i åndeverden som har gjennomgått dette før deg og som forstår deg sterkt på din side i dine følelser og på dine vegne. Ville du da gått til møte med den levende alene? Neppe! Du ville tatt med flere gjenkjennbare ånder for å muntre opp den levende.
Hvorfor er dette så vanskelig å forstå for de gjenlevende? Hvorfor vil de bare prate med denne ene ånden som de holder fast ved? Fakta er at de egentlig ikke er klare for å motta andre besøk ifra åndeverden. Og vet du; muligheten er større for at åndeverden ikke er rede eller klar til å gå i møte med den gjenlevende heller. De prioriterer de gjenlevende som åpner opp, og som er åpne for at de kan være mange venner på den andre dimensjons-siden. Så kjenn på det, men hvor klar er du egentlig? Skyld ikke på et medium hvis du selv ikke er klar for å motta flere av dine i åndeverden. Dette kan ikke være et medium sin feil, og jeg håper derved at vi har ryddet unna en misforståelse om åndeverden. Og så har vi spart tiden til deg som begrenser deg selv ved å «låse» deg til bare en ånd, for du må vente med å motta åndebesøk. Tenk, Slik fungerer universets åndelige lover.
Takk for at vi fikk opplyst deg om dette. Spar tiden, bekymringen, og pengene dine. Forvent deg ikke at åndeverden skal komme å besøke deg når du er «lukket», ånder liker å være flere ilag og prioriterer å besøke de som er mottakelig og åpen for besøk av mange.
Adele Leyha
Medium&Healer&Synsk Kunstner
