MEDIUMET INGEBORG

Ingeborg (Frimann Dahl) Køber, var født i 1895. Hennes mediumskap begynte hjemme hos hennes far (embetsmann Ludvig Dahl) i Fredrikstad. Det begynte først med bordeksperimenter hvor de klarte å få kontakt med Ingeborg sin døde bror (Ludvig jr.) på selveste julaften i 1919. (Ludvig jr. hadde tidligere samme året druknet i en ulykke). Og gjennom de påfølgende 3 årene opprettholdt familien forbindelsen med Ingeborg som medium, og utelukkende ved hjelp av bordet som kommunikasjon. Bordet ga bankelyder, et bank for hvert bokstav i alfabetet.

4 år senere, dvs. i 1923, begynte de å eksperimentere med brett med alfabetet på, og en triangelformet treplate som gled over brettet. Nedskrevet i rekkefølge ga bokstavene sammenhengende setninger. Til å begynne med var Ingeborg våken, og seansene foregikk i fullt dagslys. Etter hvert falt Ingeborg i dyp søvn (transe) under seansene.

Så den 31. mai 1924, døde yngstebroren til Ingeborg som følge av sykdommen tuberkulose, (yngstebroren het Ragnar), og den 22. juni samme året, meldte Ragnar seg gjennom brettet sammen med broren Ludvig jr. i åndevernden. Siden kom de alltid i følge.

Alle seansene i 1924, fra 17. februar til 2. juledag, ble skrevet ned i boken “Livet etter døden i nytt lys” av faren Ludvig Dahl. I boka skrev også faren at; “selv om vi har fått mange meddelelser gang på gang, så må vi ikke gå ut fra at vi i vår forbindelse skal ha noen som helst privilegert stilling i vår livskap utover vissheten om at avdøde lever i kjærlighet og følger oss i vårt liv”.

Den 31. juli 1925 ble Ingeborg i transe pålagt å sitte med ark og blyant, samt ha en bok som hun skulle lese høyt fra mens hennes hånd beveget seg. Håndskriften fra ånden (en engelsk dame-ånd) som kom igjennom ble etterpå sammenlignet med håndskriften til damen mens hun hadde levd i det jordiske liv. Man fant da at håndskriftene var identiske. Ingeborg hadde aldri sett den avdøde engelske damens håndskrift før, samt at engelsk kunnskapene hennes var begrenset.

Den 19. desember 1926 skrev Ingeborg med høyre og venstre hånd samtidig, to særskilte brev. Håndskriftene ble sammenlignet etterpå og var så likt avdødes som det gikk an. Samtidig som Ingeborg satt i transe og skrev samtalte hun med sine 2 brødre i åndeverden.

Den 3. august 1928 holdt hennes avdøde bror Ludvig jr. en leseprøve for seansedeltagerne. Deltagerne ble bedt om å oppgi boktitler i biblioteket de satt i, med sidenummer, hvorfra ånden Ludvig jr. leste i de lukkede bøkene, og gjenga alle sitater ifra bøkene riktig. I samme seanse skjedde et apport fenomen i fullt lys. Ingeborg hadde strukket fram hånden sin, den var tom, og i neste øyeblikk lå det et brev der.

3. juledag 1929 skjedde det en materialisasjon. De holdt da en seanse med 5 deltagere i fullt dagslys. Plutselig ble en ring av en flettet hårlokk fra den døde ånden materialisert. Hårlokken ble sammenlignet med alle de tilstedeværendes hår, men de fant ingen som helst likhet. (Dette og mere til kan du lese om i boka “Vi er her” skrevet av Ludvig Dahl.

I boka “Død hvor er din brodd” av Ludvig Dahl fortelles det om en blomster apport i 1932. Mens Ingeborg var i transe fikk de beskjed om slukke lysene, og så kom det til syne noen små sarte blomster av form og størrelse lignende linjekonvall, men mer åpne, og som ikke var identiske med noen andre kjente blomster arter for de tilstedeværende. Disse ble anbrakt i en skål med vann, og ble hensatt på et mørkt sted, men de svant bort dagen etter, og da var det kun et farget lyserødt vann tilbake i skålen.

Ingeborg som medium hjalp hundrevis av mennesker i sine seanser. Det er kun seansene hvor Ingeborg sine brødre Ragnar og Ludvig jr. kom igjennom som ble protokollført. Disse ble siden utgikk i 5 bøker:

· Livet efter Døden i nyt Lys, 1925

· Nutids-undere, 1927

· Vi her!, 1930

· Død! Hvor er din Brodd?, 1933

· Vi overlever Døden, 1934

Så vil jeg nevne en episode hvor byfogden hadde fått tilsendt et brev uten avsender fra en mann som ønsket å få tilsendt en av bøkene hans. Det ble under en seanse med Ludvig jr. i åndeverden, spurt om han kunne finne fram til navn og adresse på denne mannen. Ånden Ludvig jr. sa oppgaven var vanskelig, men han skulle forsøke. Det var et poeng at brevskriveren selv tenkte på saken. Etter en tid, og etter mye strev lykkes det å få tak i navn og adresse til mannen som var 78 år og bodde i Steinkjær. Det ble bekreftet at det var riktig person, og Ingeborg, mediumet visste ikke om brevet.

skrevet av Adele Leyha

Copyright ©

http://aandekommunikasjon.com